Hvite stripa 22.juli
Jon`s
refleksjoner fra selve turen:
Etter forrige tur ble
dykkeinteressen loddet og interessen var helt klart til stede. Wenche tok
derfor ansvar, påtok meg rollen som dykkeleder og sendte ut en SMS. Telefonen
hennes har pepet så mye noen gang, så det ble tur... to faktisk.
Når vi ankom Stensvik
ble vi møtt av en enorm folkemengde bestående av Vidar H, Magne L, Jon-Einar,
Trond, John Vegard, Joakim, Gunnild, Kristoffer, Runar, Reno, Victor, Selma,
Stig,Mathea og den obligatoriske båtføreren Morten. Totalt 17personer på tur!
Det er ikke ofte at vi
klarer å samle så mange dykkere på en gang, så det var nesten synd at vi måtte
fordeles på to grupper. Båtfører Morten tok plass bak spakene og tok med seg
meg og og første gruppe bestående av åtte dykkere ut til Den Hvite Stripa. De
siste turene har sikten vært veldig bra, men det var litt sjø så vi hadde ikke
de helt store forventningene.
Timen gikk og gruppe en meldte om alt annet en god sikt. Suppe og grøt ble
nevnt i den sammenheng. Tilbake i Stensvik ble vi møtt av en trippende gruppe
to. Vidar H og Trond tok over rollen som henholdsvis båtfører og
overflateberedskap og ferden gikk nok en gang til Den Hvite Stripa. Under
riggingen fant Mathea ut at draktslangen hun vanligvis bruker var byttet ut med
en som passet særs dårlig til drakten hennes, så det ble en tur-retur Stensvik
der Vidar H villig lånte ut slangen sin.
Suppesikt
Ryktene om suppesikt
hadde spredd seg til gruppe to så de med vidvinkel angret nok i sitt stille
sinn for å ikke ha tatt med makroobjektivet. Det var et lokk på 3 meter, men under der var
sikten bedre enn forventet.
Tilbake i Stensvik delte Gunnild ut vidunderlige snurringser (sånne gode boller
med kanel og sukker inni) og Mathea leste høyt en SMS fra en som beklaget å ha
glemt å bytte tilbake draktslange etter et lån.
Selma`s beskrivelse av dykket:
Grunnet litt sjø, men mest et
overveldende antall dykkere og en (forholdsvis) minst 10 fot for liten båt ble det
puljedykking. De uheldige som ikke fikk bli med første pulje måtte dermed
belage seg på en times venting.
Dykkemålet ble utvalgt etter prinsippet “nærmest mulig” – og
stedet ble Hvite Stripa ( N58° 59,741′,
E11° 6,865′). Stedet er kun tilgjengelig fra båt. Landmerket for
ihoppssted er en hvit stripe i berget – derav navnet. Vanligvis går dykket fra
ihoppsstedet og langs kysten nordover. Med båtberedskap gidder vi ikke å snu og
dykke begge veier, men lar heller båten plukke oss opp når vi går opp lenger
nordvest. Det er dypt inn til land så det er greit å gå nært med båt.
Under vann er det skrenter og vegger, steinur og grov
skjellsand. Det går fort nedover og det er iallfall ikke noe problem å finne
30m eller mer.
Det er som regel en del forskjellig å se på dette dykket. I
går så vi f.eks torsk, rødnebb & blåstål, flyndre og ulke med hensyn på
fisk. Stedet innehar de sedvanlige små anemonene men ikke så mange spennende
fastlevende bunndyr.
Krabber gidder jeg ikke å nevne – de er overalt. Av mer
usedvanlige påtreff var en sjøpølse. Ikke vakker, men litt usedvanlig. Det man
kan forvente å se – og se masse av – er hummer. I steinrøysa ved ihoppsstedet
telte vi iallfall 5-6 stykker uten å lete.
Sjekk dette flyndrebildet . Om du ser skikkelig tett
på det
høyre øyet kan du se refleksjonen av fotografen.
Dykkets høydare var en brennmanet i 30cm-klassen. Ikke av de
største, men den hadde en egen liten tilhengerskare, fiskeyngel som søker tilflukt
fra rovfisk blant nesletrådene. Det er ofte hvittingen som gjemmer seg slik, og
jeg tror det var hvittingbarn her også.
Brennmaneter er ofte fasinerende bare man klarer å se dem før man føler dem.
Tekst : Jon Mjørud og Selma(som også har redigert bilder)
Bilder: Victor Gjeset