Halden Sportsdykkere

På jakt etter Stor-breiflabben på Sotra...

På jakt etter stor-breiflabben på Sotra

Etter litt nervøs forventning og lettere redsel for at det ikke skulle bli noen Sotra-tur i år av mangel på buss, steg 8 glade og dykkelystne personer på den ”nye” Dykkerbussen onsdag 11.oktober 2006.

Det var med et nødskrik Vidar og Øyvind i tolvte time fikk anskaffet og tilrettelagt en brukbar buss til alle deltagernes store lettelse. Seter ble snudd og flotte eike-bord snekret, klare for tidenes fangst-tur og åsted for utveksling av mer eller mindre sannferdige jakt-historier…

Innen bussen inntok E6`n var voksenbrusen på plass, og humøret stigende. Sjåføren fikk faktisk tatt av ved riktig avkjørsel i Sarpsborg til en forandring, og vi fikk plukket opp noen meget jakt-klare deltagere som hadde sikret seg rikelig med fangst-redskaper. Mora-kniver stripset flere steder på kroppen var blant annet en ny variant av året, her skulle nemlig ingenting overlates til tilfeldighetene…J

At det ikke var den ”gode gamle” bussen fikk vi raskt erfare da voksenbrusen hadde en lei tendens til å renne rett gjennom kroppens organer. Da det ikke var noe toalett på bussen, og visse deltagere til stadighet slet med drenerings-behov, ble grøftekantene mellom Halden og Bergen velvannet. Vil tro vi vil bli møtt med frodige og grønne grøfter ved neste tur…J Undertegnede hadde for anledningen skrevet sanger tilegnet Dykkerbussen(e), og alle deltageres gullstruper klang vakkert (kremt) da vi innviet disse mens bussen rullet på veien…

Bussen gikk som en klokke, og sjåførene var som vanlig stødige som fjell slik at vi kom vel fram til Sotra ute i de små natte-timer. Alle krøp ganske raskt til køys i det velfungerende klubbhuset til Sotra Sportsdykkere, og jeg vil tro det var mange som drømte søte drømmer om påfølgende dagers stor-fangst som som skulle sikres, og tidligere rekorder som skulle slås.

Været var til vårt utrolige hell helt suverent, med sol/delvis skyet og gode temperaturer gjennom hele oppholdet. Vi ble vekket til kvitrende, morgenglade lyder fra kjøkkenet hver morgen, da noen var mer våken og opplagt enn andre, og dermed sørget for at alle fikk en solid frokost før dagenes eventyr ble satt ut i livet.

Medlemmer av Sotra var som vanlig meget hjelpsomme, og tok oss med ut til flotte dykkemål to ganger om dagen.

Jaktinstinktet til flere av deltagerne som i utgangspunktet var meget skjerpet, ble ytterligere tilspisset da det kunne fortelles at et medlem av Sotra noen dager i forveien hadde fanget en rugg av en breiflabb på 19,5 kg. Stjernene blinket i øynene på flere, og spissene på slyngene og kniv-eggene fikk en ekstra kontroll før deltagerne forventningsfullt entret vannet.

Sikten var upåklagelig med opptil 30-40 meter sikt på det beste. Det var mye liv i vannet. Store seistimer, flyndrer, torsker, langer, blåstål, gyltefisker, krabber og kamskjell var noe av det vi så store mengder av. Den ettertraktede breiflabben derimot måtte vi lete etter.

Vi var fire dykkerpar, og det gikk etter kort tid sport i å være laget med størst fangst. Alle var like forventningsfulle da de klatret over ripa på båten med fangst-nettene sine. Fangsten ble nøye veid, og diskusjonene gikk livlig på hvem som til enhver tid var regjerende mester for de ulike fisketypene.

Noen var mer engasjert enn andre, og saftige ”fraser” kunne til tider høres når konkurrerende dykkerpar hadde funnet større eksemplarer enn til enhver tids mester-innehavere.

Den uhøytidelige fangst-konkurransen tilspisset seg for hvert dykk som ble gjennomført, og det var ikke mye av det som kan bevege seg under vann som kunne føle seg trygg på de siste dykkene. Knivene satt løst, og alt fra skjell til ål ble offer for jakt-hungrige jegere….

Undertegnede er ikke tilhenger av å ”ta” livet under vann da de som regel er fine fotomotiver, så meddykker hadde helt klart et handikap i konkurranse-sammenhengen da eneste jakten jeg foretok var i form av fangst på minnebrikker.

Jeg fikk blant annet sett blekksprut på nattdykk, og massevis av nydelige nakensnegler som de andre raskt svømte forbi, intetanende om deres eksistens i deres iver etter å finne de største trofeene.

Det var flere dykkermål som hadde skikkelig spennende terreng med store steinblokker, kløfter og vegger, i tillegg til kritthvit skjell-sandbunn.

Jeg så også et par kjempestore hummer i nydelig blåfarge, og store mengder med kjempeflotte blåstål. På et dykk kom faktisk en blåstål svømmende med en svømmekrabbe i munnen, noe som i hvert fall for min del er et sjeldent syn.

Det er spennende å reise på tur til andre landsdeler og erfare både andre dykkemål og andre klubbers funksjoner. Det er mange fine dykkermiljøer rundt omkring som er vel verdt et besøk, og etter flere besøk her synes vi fortsatt Sotra har mye fint å by på. De har rundt 60 medlemmer, og av disse er det mange som velvillig stiller opp på dugnader for å ivareta et flott klubbhus og båt som ligger ved brygge på utsiden av huset. De arrangerer fast tre turer i uka og avlysning grunnet dårlig oppmøte forekommer nesten aldri.

Sotra Sportsdykkeres båt er meget velegnet som dykkerbåt, og det er ikke fritt for at vi føler en liten misunnelse for denne. Det er en tidligere los-båt som er rustet opp på dugnad. Denne har styrhus og en liten kabin en kan sitte inne i om det skulle bli kaldt å sitte ute, og vi jentene trakk raskt inn i denne etter nattdykkene der temperaturen krøp betraktelig ned.

Overraskelsen var derfor stor da vi etter et dykk plutselig hørte noen skikkelige skrape-lyder etterfulgt av bom-stopp… Joda, båten lå pent og pyntelig å duppet på et undervanns-skjær. Vi Østfoldinger ble ganske så skrekk-slagne, men til vår forundring bare lo Sotringene. Dette hadde de gjort før.. Lavvann forårsaket grunn-støtet som de vanligvis gikk klar av. Etter litt felles dugnad med samling på baugen og litt ”rugging” på båten skled vi pent av. Til alt hell var det ikke noe skade på båten eller propellen.

Det skal sies at selv om knivene satt løst og mye fisk ble tatt, var det ingenting som ble tatt for ”moro-skyld”. Vi hadde noen skikkelig fest-måltider med nydelig fiskemat hver dag, og noen hadde til og med i sitt overmot på forhånd bedt noen venner på fiskemiddag etter hjemkomst fra Sotra, så en del ble frøset ned og tatt med hjem.

Kristine disket også opp med nydelig dessert et par av dagene. Om noen hadde håpet på en aktiv lang-helg med muligheter for tap av overflødige kilo, ble de grundig lurt… Vi kunne formelig trille hjem for egen maskin etter inntak av mye god mat og drikke… J

Dagene flyr i godt selskap som det jo så kjent heter, og dette var ikke noe unntak i så måte. Det ble på hjemveien diskutert muligheter for ytterligere utvidelse av antall dager, da suget på dykking i dette ”uv-jakt-eldoradoet” var langt fra mettet.

Det ble heftig diskutert hvem som til slutt hadde gått av med seieren i kilo-jakten, og om tidligere fangst skulle tas med i betraktnigen eller ikke. Innehaver av tidligere års storfangst-rekord talte selvfølgelig varmt for dette, mens alle andre synes dette var uhørt….;)

Jeg tror nok jeg avslutningsvis kan si at det er stor sannsynlighet for at Dykkerbussens uv-jakt-turer har kommet for å bli…

Stor takk til Vidar og Øyvind for en flott tur, takk til Sotra Sportsdykkere og takk til alle dere andre som er med på å gjøre turene med Dykkerbussen så morsomme…

WencheJ

Bilder fra turen:

........ 007.jpg