Halden Sportsdykkere

Kattencampen 21. juni 2008

"Kattencampen" 2008

Bleksundholmen, -bedre kjent som "Kailand"
ble åsted for dykking på årets "Kattencamp"

Flasker var toppet. Telt og sovepose var pakket. Pølser for viderekommende, lomper med chilismak, rekesalat, sprøløk, Iduns ketchup (den med de utvalgte tomatene) og en dugelig mengde øl var kjøpt inn. Alt var klart for en uforglemmelig helg på Kattholmen. Ved kompressorbua fant jeg Victor (som skulle ta sin egen båt til Kattholmen) og nøklene til klubbåten. Ingen båtfører i dag heller!? Båtfører eller ei, turen gikk likevel til Lunnevika der jeg møtte Øyvind, Wenche og Ragnhild. På grunn av vær og vind, labert oppmøte (hva antall angår) endte vi opp i Stensvik.

Victor, Jon og Ragnhild

I Stensvik ble båt og dykkere klargjort og i dèt vi skulle til å sette kursen utover kom vi på at Victor var på vei i båten sin. Tålmodige som vi var, ventet vi. Ventet... og ventet. Til slutt dukket han opp og han la all skyld på været med tilhørende bølger. Det skulle vise seg at det var en god unnsyldning for sjøen var vilter. Så vilter at vi bestemte oss for å dykke ved Kailand. Første gjeng, bestående av Wenche, Ragnhild og Victor, gjorde seg klare (jada, Victor fikk litt hjelp også denne gang), hoppet uti og forsvant ned i bølgene. I båten satt Øyvind og jeg og løste verdensproblemer. Etter en time dukket Ragnhild opp, lett påvirket av sjøens uroligheter. Like etter kom Wenche og Victor. Sjøen kunne visstnok merkes mange meter ned.

Victor får litt bistand av Jon

Victor tok roret mens Øyvind og jeg gjorde oss klare. Øyvind hadde en tørrdrakt med ny halsmansjett. En halsmansjett som egentlig burde vært brukt som armmansjett. Etter litt struling med svømmeføtter bar det nedover. På 31 meter så jeg en steinbit... og Øyvind så fem. Han signaliserte at vi skulle avbryte og 10 minutter etter at vi gikk ned var vi ved overflaten igjen. Trang halsmansjett er ikke til å spøke med!

Tilbake i Stensvik fyrte Victor opp kjøkkenet sitt og vi fikk drøye tre timer med god mat i godt selskap. I løpet av de tre timene hadde det ikke akkurat løyet, så dykk nummer to ble ved Fågeltången lengre inn i fjorden. Vi hadde heldigvis ikke veldig store forhåpninger da vi gikk ned. Stedet var flatt med sandbunn og dårlig sikt. Ikke akkurat en perle. Jeg brukte dykket til å skru kraner og leke med stagen... samtidig som jeg fungerte som sauehund der jeg gjetet fotodykkerene.

Etter dykket var det tid for dessert, så vi stoppet ved McDonald før vi reiste hjem etter en hel dag på sjøen.

I fjor ble det Katten uten campen. I år ble det hverken Katten eller campen. La oss håpe på bedre vær neste år. Sånn på tampen skal det nevnes at dagens båtfører hadde en god grunn for å ikke møte opp.

Victor